Etter hodepine er svimmelhet den mest hyppige neurologiske lidelsen hos mennesker. Det forekommer hyppigere hos damer og eldre. Forskning viser at mellom 20 og 33 % av befolkningen sliter med svimmelhet, og det øker gjerne med alderen. Ordet svimmelhet brukes til å beskrive mange forskjellige opplevelser. Oftest dreier det seg om en opplevelse av å miste følelsen med kroppens stilling og bevegelse i rommet. Man kan oppleve at kroppen, eller omgivelsene beveger seg når de egentlig står stille. Det siste kalles vertigo i medisinsk fagspråk. Man kan også ha en mer ubestemt følelse av dårlig balanse; nesten besvime, øresus, flimring for øynene osv. Andre symptomer grunnet svimmelhet kan være feber, kraftig hodepine, hjertebank, brystsmerter eller pustevansker. Skulle noen av disse symptomene inntreffe bør man kontakte lege eller kiropraktor. Da ordet svimmelhet brukes til å beskrive så mange forskjellige opplevelser kan også årsakene være mange. For å finne årsaken til svimmelheten, er det derfor avgjørende å identifisere hvilke type svimmelhet det dreier seg om.
Hva forårsaker svimmelhet?
Svimmelhet oppstår som følge av en forstyrrelse i hjernefunksjonen eller i kroppens balanse-/likevektsapparat i det indre øret. Da balansen er avhengig av sanseinformasjon fra øyne, balanseorganer og kroppens muskler og ledd er det opplagt at svimmelhet kan være et symptom på mange forskjellige årsaker. Mest vanlig er svimmelhet med ukjent årsak noe som heldigvis er ufarlig. Det vil som oftest være forbigående, eller med intervaller uten plager.
Årsaker til svimmelhet kan være:
• Stress, uro og angsttilstander
• Bivirkninger fra medikamenter
• Alkoholmisbruk
• Nevrologiske sykdommer
• Øresykdommer
• Hjerte-/karsykdommer eller åreforkalkning
• Sukkersyke eller stoffskiftesykdom
• Blodmangel
• Høy alder
Hvordan diagnostisere tilstanden?
Sykehistorien til pasienten er avgjørende når diagnosen skal stilles. Kiropraktoren vil foreta en grundig undersøkelse av muskel-skjelettsystemet, ta blodtrykk samt en full nevrologisk undersøkelse. En grundig undersøkelse av nakken funksjon er alltid nyttig for de fleste pasienter med svimmelhet da hele eller deler av årsaken til problemet kan ligge der (kalt cervicogenisk svimmelhet). Viser det seg at undersøkelsene er negativ vil kiropraktoren henvise deg videre til utredning hos spesialist. Dette kan være:
• Audiometri – hørselstest
• CT eller MR av hjerne eller indre øre
• EEG – registrering av elektrisk aktivitet i hjernen ved elektroder som festes til hodebunnen.
• Ulike spesialtester innen balanse og hørsel
Hvordan behandles tilstanden?
Når type svimmelhet er kartlagt kan kiropraktoren gi effektiv og trygg behandling for å gjenopprette normal funksjon i de deler av nerve-muskel-skjelettsystemet som forstyrrer balanseapparatet. Feilfunksjoner i nakke vil også kunne forsterke andre svimmelhetstilstander. Behandling av svimmelhet og feilfunksjon i nakke kan være en viktig del av et tverrfaglig rehabiliteringsopplegg. Man må selv ta ansvar for å være forsiktig med tobakk og alkohol samt redusere eventuell bruk av beroligende midler og sovetabletter i rehabiliteringsperioden. Ingen medisiner har vist seg å være effektive mot svimmelhet. Kiropraktorisk behandling søker å gjenopprette normal funksjon i bevegelsesapparat og nervesystem for å redusere smerte, fremme generell helse og gi økt livskvalitet. I behandlingen av den enkelte pasient legges det vekt på å se pasienten i et helhetsperspektiv etter en totalvurdering. Kiropraktoren anvender hovedsakelig hendene i selve behandlingen og bruker en rekke metoder og teknikker for å gjenopprette normal funksjon i ledd, muskler, bindevev og nervesystem, dette inkluderer:
• Spesifikk leddbehandling
• Tøyninger
• Muskulære teknikker
• Nevrologiske teknikker
• Stabiliserende trening
• Øvelser, råd og veiledning
Referanser:
Bronfort G, Haas M, Evans R, Leininger B, Triano J. Effectiveness of manual therapies: the UK evidence report. Chiropr Osteopat. 2010 Feb 25;18:3.
Reid SA, Rivett DA. Manual therapy treatment of cervicogenic dizziness: a systematic review. Man Ther. 2005 Feb;10(1):4-13. Review.
