Kolikk er en medisinsk tilstand hvor et ellers friskt spedbarn gråter uavbrutt uten noen åpenbar foranledning. Kolikk opphører i alminnelighet ved tre måneders alderen, men dette forskyves ved for tidlig fødte barn. Dvs at et barn f.eks født 1 måned for tidlig ofte vil bli bedre ved 4 måneder. Barnet, som ellers er frisk og har normal vektøkning vil få periodevis uforklarlige og voldsomme skrikeperioder i mer enn tre timer, flere dager i uken. Uroen og gråten forekommer hyppigst om ettermiddagen og på kveldstid og ofte til samme tid. Barnet er ofte utrøstelige.
Spebarnskolikk er en vanlig tilstand og rammer omkring 20-30% av alle barn. Det går alltid over, og er ofte en diagnose som gis etter at alle andre muligheter er utelukket. Det er derfor viktig at det blir utført en grundig undersøkelse av barnet slik at man kan utelukke at det er noe annet som forårsaker gråten.
Hva er årsaken til spebarnskolikk?
Det finnes ennå ingen allmennakseptert forklaring til kolikk. Visse fagpersoner hevder at det er en kombinasjon av et barns følelsesmessige humør, omgivelser og dets utviklede nervesystem som gjør at det lett gråter og siden ikke klarer å håndtere det. Andre hevder at det kommer fra problem i barnets fordøyelsessystem, særskilt alt for mye magegass. Den vanligste teorien går ut på at det er en umodenhet av barnets tarmer. Undersøkelser har vist at kolikkbarn har kraftigere tarmbevegelser enn andre spedbarn som kan resultere i smerte. En annen teori har vært at kolikkbarn har for lite av enzymet laktase. Dette enzymet spalter melkesukker og dermed siver det for mye melkesukker ut i tarmen noe som utvikler gass.
Om lag 25% av kolikkbarn reagerer på kumelk protein. Barnets tarmkanal er uferdig, og hos noen kan det da lekke det kumelk protein gjennom tarmveggen i stedet for å nedbrytes inne i tarmen. Etter ca. 3 måneder er tarmkanalen hos de fleste moden nok til å bryte ned proteinet og dermed opphører plagene.
Noen hevder også at mange luftbobler i tarmen er årsaken til kolikk. Dette har oftest vært knyttet til feil ammeteknikk ved at barnet sluker for mye luft og ikke får rapet godt nok. Ny forskning ved Brown University viser at nesten halvparten av barn med kolikk har hatt gastroøsofageal refluks (Gastroøsofageal refluks er en svakhet i lukkefunksjonen mellom magesekken og spiserøret slik at surt mageinnhold kommer opp fra magesekken til spiserøret).
Kiropraktorisk behandling
Kiropraktoren vil undersøke babyens rygg, finne ut om kiropraktikk kan hjelpe barnet og da forklare hva som blir behandlet og hvorfor. Småbarnsforeldre er ofte engstelig for barnet sitt og redd for ”knekken” som blir utført. Lyden som kan komme av en korreksjon er kun frigjøring av gass fra leddet. Faktisk så blir mange foreldrene svært overrasket når kiropraktoren plutselig er ferdig med behandlingen og barnet er blitt korrigert uten selv å ha merket at noe har skjedd. Kiropraktoren legger vekt på at behandlingen skal være så skånsom som mulig og ofte lar han/hun barnet ligge i armene til mor/far under behandlingen. Barnet bør ha effekt av 2-7 behandlinger. Terapien er smertefri og har en relativ høy suksesskvote.
Forskning på hvorvidt behandling hos kiropraktor er effektiv har vist varierende resultat. Blandt annet en studie som tok for seg kolikkbarn som mottok kiropraktorisk behandling viser at foreldrene så bedring i 94 % av tilfellene etter to ukers behandling. Halvparten av disse babyene hadde også prøvd andre typer behandling (Klougart, 1989). En annen studie viser at 91% av babyene opplevde en reduksjon i kolikken etter to behandlinger (Nilsson, 1985).
Kiropraktorer vil sterkt merke seg at vi ikke kurerer sykdommer, men lokaliserer feilfunksjoner i ledd og muskulatur, korrigerer låsninger og retter opp kurver i ryggraden for å oppnå en optimal funksjon i nerve-muskel-skjelettsystemet.
